Har du fått innvilget lån har du alltid en angrerett på lånet. Dette er hovedsakelig de reglene du da må følge.

Angrerett for lån
Heldigvis har vi forbrukere sterke rettigheter i Norge som gjør at vi har full angrerett på nesten alt vi kjøper. Denne angreretten gjelder også for forbrukslån og boliglån. Lovene om angrerett finner vi under Angrerettsloven, som gir deg faste frister og et oppsett på hvordan du som forbruker kan benytte deg av disse.

Angrerett på forbrukslån
Har du tatt opp et forbrukslån, men angrer på at du valgte den banken du gjorde eller ikke var fornøyd med vilkårene allikevel har du full rett til å angre på valget ditt. Uansett hva grunnen er, så har du en angrefrist som gjelder i banker og andre utlånsinstitusjoner. Sammen med lånepapirene vil du derfor alltid finne papirer som kan fylles ut og sendes tilbake innen angrefristen, som også er nevnt i disse papirene. Det er derfor viktig hvis du angrer at du sender tilbake papirene innen denne fristen og at du også holder de reglene som gjelder for dette. Noen banker krever også en kompensasjon hvis du allikevel ikke ønsker lånet, men dette bør komme klart frem før du skriver under på lånepapirene.

Angreretten i grove trekk
Alle som har fått innvilget lån har krav på en angrefrist. Papirene som skal fylles ut og sendes tilbake hvis du allikevel ikke ønsker lånet skal ligge sammen med lånebeviset du mottok fra utlåneren. Disse papirene må fylles ut riktig og fristen er vanligvis 14 dager før du må returnere dem. Du har nå også en plikt til å ta kontakt med banken, eller utlåneren, og betale tilbake pengene du har fått innen 30 dager fra utbetalingsdatoen. Det er i dag helt vanlig at banken også krever å få tilbake renter for tiden dette har tatt.

Du har krav på veiledning
Det var i 2010 at Forbrukerombudet bestemte at det skulle innføres mer fleksible angrefrister på både forbrukslån og kreditter, og grunnen til at de nye reglene kom var for å redusere antallet som havnet i luksusfellen med gjeld de angret på at de hadde tatt opp. De nye reglene i 2010 ga også låneinstitusjonene strammere regler for hvordan salget av lån og kreditter skulle foregå. I dag har du krav på å bli veiledet og få god informasjon under salget av lånet.

Bedre rettigheter
Du som låntaker har altså krav på veiledning og utfyllende forklaring av hva låneavtalen mellom partene inneholder. I denne kartleggingen skal det også vurderes av utlåneren om kreditten faktisk passer for låntakeren. Alle kredittavtaler må også signeres av kjøperen. Før 2010 kunne man få innvilget kreditt helt uten signeringer og salg av kreditter kunne faktisk da foregå via telefonen. Det er i dag også lovfestet at alle lånesøkere skal kredittsjekkes, og banken har også blitt pålagt å fraråde deg fra å ta opp lånet hvis dette ser nødvendig ut. Bare de siste årene har altså du som forbruker fått bedre rettigheter når det også kommer til forbrukslån og kreditter.